Smøla

Vindkraftverk i Norge eies i dag av en kombinasjon av norske og utenlandske aktører. Ifølge NVE var 48 % av norsk vindkraft eid av norske selskaper ved utgangen av 2024 – en økning fra 31 % i 2020. Trenden går i retning av stadig større norsk eierskap. 

For vindkraftverket på Smøla vil de mest aktuelle langsiktige eierne være: 

• regionale energiselskaper 
• nasjonale kraftselskaper 
• større industrielle aktører med behov for fornybar kraft 

I utviklingsfasen vil vi aktivt arbeide for å finne en solid, langsiktig eier. 

Datasentre i Norge eies i dag av både norske og internasjonale aktører. Det er derfor for tidlig å si hvem som vil bli langsiktig eier av datasenteret på Smøla. 

Det vi kan si allerede nå er: 

• Vi utvikler ikke et datasenter for kryptoutvinning. 
• Vi søker eiere som ønsker å etablere stabile, samfunnsnyttige datasentertjenester. 
• Vi prioriterer aktører som kan bidra til lokal verdiskaping og langsiktig drift. 

Vi samarbeider i dag med et utviklingsselskap som er spesialister på å utnytte spillvarme fra datasentre og andre industrielle prosesser. Sammen vil vi: 

• utvikle et robust og lønnsomt drivhuskonsept 
• finne langsiktige eiere 
• identifisere en operatør med erfaring fra norsk matproduksjon 

Det er sannsynlig at både eier og operatør blir norske, ettersom dette markedet i stor grad domineres av norske aktører. 

For batterianlegget finnes det flere mulige modeller: 

• det kan eies av et energiselskap 
• det kan eies av en industriell aktør 
• det kan eies av en finansiell investor 
• eller Fenix Repower kan selv være langsiktig eier, siden kapitalbehovet er betydelig lavere enn for vindkraft og datasenter 

Dette vurderes nærmere når prosjektet er mer modent. 

• Vindpark: Turbinene blir opptil 220 meter høye og vil være synlige i landskapet, særlig på grunn av Smølas flate topografi. 
• Næringsområde: Datasenter og drivhus vil dekke større arealer, men byggene blir relativt lave. De vil derfor være mest synlige på nært hold og ha langt mindre visuell påvirkning på avstand enn vindturbiner. 

• Vindpark: Vindturbiner kan gi lyd over 44 dB innenfor ca. 800 meter, avhengig av vær og vind. Ingen turbiner vil plasseres nærmere enn 880 meter fra bebyggelse. Detaljerte lydsimuleringer gjennomføres i utredningsfasen. 
• Næringsområde: Datasenteret bruker væskekjøling som overfører varme til drivhuset. Dette gir betydelig lavere støy enn tradisjonell luftkjøling. Lydnivåer vil dokumenteres gjennom egne simuleringer. 

• Vindpark: Turbinene må ha markeringslys for luftfart. Moderne radarteknologi kan sørge for at lysene kun er på når fly er i nærheten. Dersom Luftfartsverket godkjenner dette systemet for Smøla, vil vi installere det. 
• Næringsområde: Moderne drivhus er utviklet for å minimere lyslekkasje. LEDvekstlys brukes hovedsakelig om vinteren, og skjermsystemer hindrer at lys slipper ut. Plantene trenger også mørkeperioder, så lysene er av eller dempet deler av døgnet. 

• Vindpark: Det må bygges nye veier for transport av turbinkomponenter og vedlikehold. Veiene planlegges i dialog med grunneiere og legges så langt som mulig utenom dype myrområder. Dersom kommunen og grunneiere ønsker det, kan veiene åpnes for allmenn ferdsel. 
• Næringsområde: Enkelte deler av området vil være avsperret av sikkerhetshensyn. 

• Vindpark: Kan forekomme ved nullføre og fuktig vær. Turbinene vil stoppes når det er fare for ising. 
• Næringsområde: Ikke relevant. 

• Vindpark: Enkelte hus kan oppleve skyggekast i korte perioder. Turbiner som gir sjenerende skyggekast vil stoppes i de aktuelle tidsrommene. Dette kartlegges i detalj i utredningsfasen. 
• Næringsområde: Ikke relevant. 

• Vindpark: Eksisterende friluftsanlegg kan bli berørt. Vi vil vurdere å etablere nye anlegg som erstatning. 
• Næringsområde: Kan påvirke enkelte friluftsområder; dette utredes nærmere. 

• Vindpark: Jakt kan bli begrenset i byggeperioden, og grunneiere vil kompenseres. I driftsfasen er det normalt ingen begrensninger. Veier kan gi bedre tilgang, men noen kan oppleve jakt som mindre attraktivt nær turbiner. 
• Næringsområde: Jakt vil ikke være aktuelt innenfor området. 

Smøla har store myrområder, og både vindparken og næringsområdet må forholde seg til nytt nasjonalt regelverk for bygging i myr. Regjeringen foreslo i 2025 et generelt forbud mot nedbygging av myr, og Miljødirektoratet anbefalte i 2026 å opprettholde forslaget. Endelig vedtak forventes i 2026 eller 2027. 

Dersom forbudet vedtas, vil bygging i myr fortsatt være mulig, men kreve: 

• grundigere dokumentasjon
• vurdering av alternativer 
• tydelige planer for å redusere inngrep 

Dette blir et sentralt tema i konsekvensutredningene. 

Smøla er et av Norges mest undersøkte områder når det gjelder fugl og vindkraft. Forskning viser at havørn og lirype er de artene som oftest kolliderer med turbiner, men også at havørnbestanden på Smøla er stabil og at fuglene tilpasser seg anlegget over tid. 

I vårt prosjekt vil vi gjennomføre: 

• kartlegging av flyruter 
• registrering av territorier og hekkende fugl 
• vurdering av kollisjonsrisiko 
• analyser av samlet belastning sammen med Statkrafts planlagte prosjekt 6,5 km unna 

Målet er å bruke lokal kunnskap, ny teknologi og grundige feltstudier for å sikre best mulig plassering av turbiner og tiltak som reduserer risiko for fugl. 

Mikroplastutslipp fra prosjektet er svært lave. 

• Vindkraft: NVE anslår ca. 200 gram mikroplast per turbin per år, hovedsakelig fra slitasje på rotorblad. 
• Til sammenligning: En personbil avgir ca. 1,9 kg mikroplast per år fra dekk og veislitasje. 
• Næringsområdet: Datasenter, batteri og drivhus har tilnærmet ingen direkte mikroplastutslipp. 

Samlet sett er mikroplastbidraget fra prosjektet svært lavt. 

Det er ikke tillatt med utslipp av olje, kjemikalier eller andre forurensende stoffer fra noen del av prosjektet. 

Vindkraftverket 

• Ingen bruk av frostvæske for avising 
• Turbinbladene inneholder ikke PFAS 
• PFAS fases ut av akselfett og koblinger før byggestart 
• Eventuelle lekkasjer av hydraulikkolje samles i lukkede trau 

Næringsområdet 

• Datasenteret bruker lukkede kjølesystemer 
• Batterianlegget bygges med moderne sikkerhetsløsninger 
• Drivhuset har lukkede systemer for vann og næringsløsninger 

Den største utslippsrisikoen er i anleggsfasen. Tiltak for å hindre uhell vil være en del av myndighetsgodkjenningen før byggestart. 

Beskyttelse av drikkevann er et av de viktigste temaene i konsekvensutredningene. 

• Alle drikkevannskilder kartlegges og risikovurderes 
• Mattilsynet vurderer reguleringsplanen før vedtak 
• Vannbehovet til datasenter og drivhus vurderes nøye 
• Drivhuset bruker lukkede systemer med kontrollert avrenning 

Målet er at ingen del av prosjektet skal påvirke drikkevannskvaliteten negativt. 

Etableringen av et datasenter og en større næringspark på Smøla vil få betydelige demografiske konsekvenser. Selv om mange ansatte vil pendle inn i de første årene, er det realistisk at befolkningsveksten på sikt kan bli mellom 500 og 1000 personer. 

En slik økning vil i praksis bringe Smøla tilbake til et folketall tilsvarende nivået på 1960tallet – og representere en av de største demografiske endringene i kommunen på flere tiår. 

I utredningsperioden blir det derfor en nøkkeloppgave å sikre at befolkningsveksten skjer på en balansert og bærekraftig måte, uten at det: 

• skaper press i boligmarkedet 
• forstyrrer den etablerte oppdrettsnæringen 
• reduserer kvaliteten på eksisterende tjenester for dagens innbyggere 

Målet er at nye arbeidsplasser og nye innbyggere skal styrke lokalsamfunnet, ikke belaste det – og bidra positivt til Smølas langsiktige utvikling. 

Vindkraft er en av de mest konkurransedyktige energikildene i Norge i dag, og kan bygges uten økonomisk støtte. Tilgang på fornybar energi er avgjørende både for å løse klimautfordringene og for å utvikle nye næringer som datasentre, industri og matproduksjon. Norge har noen av Europas beste vindressurser, og Smøla er et av områdene med mest stabil vind i landet. Område R2 ble vurdert som egnet for vindkraft allerede i 2001. 

Vindkraft passer spesielt godt inn i det norske kraftsystemet fordi det domineres av fleksibel vannkraft. Vind og vann utfyller hverandre: 

• Når det blåser, kan vann lagres i magasinene. 

• Når vinden avtar, kan vannkraften brukes. 

Dette gir et robust og fleksibelt energisystem med lavere utslipp og høy leveringssikkerhet. Fornybar energi er også en etterspurt handelsvare som gir Norge betydelige inntekter. 

På Smøla vil et nytt vindkraftverk gi lokal, fornybar energi som kan brukes direkte i næringsområdet. Sammen med dagens vindpark – en av landets største – vil det nye anlegget bidra til ny verdiskaping, økt energisikkerhet og bedre grunnlag for lokal næringsutvikling. 

Datasentre er en grunnpilar i den digitale infrastrukturen samfunnet er avhengig av. De håndterer: 

• helsedata 

• offentlige tjenester 

• skytjenester 

• kunstig intelligens 

• forskning 

• bank og kommunikasjon 

• styringssystemer for strømnett og kritisk infrastruktur 

Dette gjør datasentre til en av de mest kritiske næringene for digital sikkerhet, verdiskaping og samfunnsberedskap. 

Utviklingen går svært raskt: 

• Morgan Stanley forventer at den europeiske datasenternæringen vil vokse seks ganger fram mot 2035, til 38 GW kapasitet. 

• NVE forventer at kraftforbruket fra datasentre i Norge øker fra 2,5 TWh i 2024 til 6 TWh i 2030, og videre til 8 TWh i 2040. 

Nye datasentre må derfor lokaliseres der det finnes: 

• fornybar energi 

• stabil nettkapasitet 

• gunstige klimaforhold 

Dette gjør Norge – og Smøla – svært attraktivt. 

Datasenteret i Smølaprosjektet vil ha et jevnt og stabilt energiforbruk gjennom hele året. Det kobles både til den nye sjøkabelen og til lokal kraftproduksjon, og blir en sentral del av Smølas fremtidige næringsliv.

Etableringen vil: 

• skape arbeidsplasser 

• tiltrekke ny kompetanse 

• gi øya et teknologisk løft 

• bidra til stabile, langsiktige inntekter for kommunen 

Datasenteret produserer også betydelig overskuddsvarme. I stedet for å gå tapt blir denne varmen en ressurs i prosjektet – et viktig bidrag til lokal verdiskaping og energieffektivitet. 

Datasentre genererer store mengder spillvarme som ofte går tapt. I Smølaprosjektet planlegges denne varmen brukt direkte i et stort drivhusområde. Det gir: 

• nye grønne arbeidsplasser 

• økt norsk matproduksjon 

• betydelig lavere klimagassutslipp enn tradisjonell oppvarming 

Drivhuset utnytter overskuddsvarmen fra datasenteret og kombinerer dette med Smølas rikelige tilgang på regnvann. Regnvannet fanges opp og gjør drivhuset nesten selvforsynt med vann. Resultatet er en sirkulær, naturbasert produksjonsmodell med svært lavt klimaavtrykk. 

Norge importerer store mengder grønnsaker som vi har gode forutsetninger for å produsere selv. Med lokal, fornybar overskuddsenergi kan drivhuset bidra til: 

• økt norsk matproduksjon 

• lavere utslipp 

• høyere beredskap 

• flere lokale arbeidsplasser 

Drivhuset vil være den delen av prosjektet som skaper flest arbeidsplasser og kan bli en viktig del av Smølas fremtidige merkevare. 

Norske myndigheter stiller strenge krav til energieffektivitet og utnyttelse av spillvarme i datasentre. Dette er en av hovedpilarene i regjeringens datasenterstrategi, der bransjen omtales som en bærekraftig framtidsnæring. Lignende løsninger finnes allerede i Norden, blant annet i Boden og i RISEprosjekter i Sverige. 

Batteriet er prosjektets fleksibilitetsmotor. Det stabiliserer energisystemet både for prosjektet og for strømnettet rundt Smøla. 

For prosjektet (vindkraft, datasenter og drivhus) 

• Effektstøtte: Leverer ekstra kraft i korte perioder når belastningen er høy. 

• Jevnere drift: Reduserer raske svingninger i forbruk og produksjon. 

• Bedre utnyttelse av lokal energi: Lagrer overskuddskraft i korte perioder og bruker den senere samme dag. 

• Støtte til kritiske funksjoner: Kan gi kortvarig backup ved strømbrudd. 

For strømnettet rundt Smøla 

• Frekvensstabilisering: Reagerer på millisekunder og holder frekvensen stabil. 

• Redusert belastning: Håndterer raske endringer lokalt og avlaster regionalt nett. 

• Beredskap: Kan støtte kritiske funksjoner ved feil i nettet. 

• Nettdrift: Leverer tjenester som spenningsstøtte og hurtig reserve. 

Batterianlegget er lite, støysvakt og krever minimale inngrep i terrenget. Det er ikke en langtidslagringsløsning, men et hurtig og effektivt støttesystem som stabiliserer både prosjektet og det regionale nettet. 

For å sikre stabil strømforsyning uavhengig av værforhold planlegges en ny sjøkabel til Smøla. Kabelen vil: 

• gi øya en robust backupløsning 

• gjøre det mulig å importere kraft når det ikke blåser 

• styrke den lokale energiinfrastrukturen 

• åpne for eksport av kraft i perioder med overskudd

Dette er en nøkkelfaktor for videre næringsutvikling og for å sikre at både eksisterende og nye virksomheter har tilgang på stabil energi. 

Både vindkraftverket og datasenteret vil trenge denne kabelen – og må være med å betale for den. Det gir Smøla et helt nytt nivå av forsyningssikkerhet og åpner for annen industri som trenger slik pålitelighet.